Hvis du leser dette, har du sikkert sett barnet ditt stirre på et regnestykke som burde være enkelt, uten å skjønne det. Det er bekymringsfullt. De fleste barn som synes matte er vanskelig, har likevel ikke dyskalkuli, og de som har det, kan få mye god hjelp. Her ser du hvordan du kan skille det ene fra det andre, og hva du kan gjøre videre.
Hva er tegnene på dyskalkuli i ulike aldre?
Dyskalkuli, som ofte omtales som spesifikke matematikkvansker, viser seg som en svak tallforståelse. Et barn kan telle tre ting én og én hver eneste gang, ikke vite om 7 eller 9 er størst, eller glemme noe som 4 + 5 dagen etter at det ble lært. Ett tegn alene betyr lite. Det du skal se etter, er flere tegn som varer i flere måneder, til tross for god undervisning.
British Dyslexia Association kaller dyskalkuli den mest alvorlige formen for matematikkvansker. Fordi det handler om selve forståelsen av tall, endrer tegnene seg etter hvert som matematikken på skolen endrer seg.
3 til 5 år
I årene før skolestart handler de tidlige tegnene som Cleveland Clinic nevner, mest om telling og mengder.
- Problemer med å telle oppover i riktig rekkefølge
- Kobler ikke et tall til like mange ting, for eksempel tallet 4 til fire klinkekuler
- Kjenner ikke igjen skrevne tall
- Problemer med å sette tall i rekkefølge fra minst til størst
Prøv dette hjemme. Legg tre knapper på bordet og spør hvor mange det er. Mange barn ser bare «tre» uten å telle. Et barn som fortsatt må ta på hver knapp, måned etter måned, viser et av tegnene på listen.
6 til 11 år
Det er nå de fleste foreldre først legger merke til noe. Tegnene blir ofte synlige når barna begynner på skolen, rundt seksårsalderen.
- Bruker fingrene på små regnestykker som 2 + 3, lenge etter at klassekameratene har sluttet med det
- Glemmer enkle tallfakta og gangetabellen, uansett hvor mye de øver
- Blander sammen +, −, · og :
- Sliter med å lese klokka på en urskive med visere
- Synes det er vanskelig å telle penger eller regne ut vekslepenger
Det er helt normalt at små barn teller på fingrene, så ikke få panikk av det alene. Det blir først et tegn når det fortsatt er den eneste måten barnet ditt kan legge sammen svært små tall på, i en alder der det ikke lenger burde være nødvendig.
Tenåringer og voksne
Hos eldre barn flytter vanskene seg ut i hverdagen. Tenk på å betale i butikken og sjekke vekslepengene, måle opp til en oppskrift, lese en graf eller holde styr på tiden. Noen tenåringer fryser når læreren stiller dem et mattespørsmål foran hele klassen.
Hvor vanlig er dyskalkuli?
Eksperter anslår at dyskalkuli rammer rundt 3 til 7 prosent av befolkningen. I en klasse på 30 er det ett eller to barn. Generelle vansker med matematikk er mye vanligere, og det er den beroligende delen. De fleste barn som strever med tall, har et hull som kan tettes, ikke en varig lærevanske.
British Dyslexia Association anslår tallet til rundt 6 prosent. Organisasjonen skriver også at rundt 1 av 4 personer i Storbritannia har vansker med å lære matematikk. Avstanden mellom 1 av 4 og 6 av 100 forklarer hvorfor så mange foreldre bekymrer seg, og hvorfor de fleste av dem viser seg å stå overfor noe mer vanlig.
Så det er greit å følge med uten å tro det verste. Det er viktig å kjenne tegnene for de få barna som faktisk har dyskalkuli, fordi det er de som har mest nytte av å få hjelp tidlig.
Er det dyskalkuli eller bare vanlige mattevansker?
Dyskalkuli går ikke over med mer av den vanlige øvingen. Et barn som bare ligger etter, kanskje etter å ha gått glipp av et tema eller byttet skole, tar som regel igjen de andre når hullet er tettet. Hvis god undervisning og jevnlig øving endrer svært lite over flere måneder, bør du be om en utredning, fordi bare en fagperson med riktig utdanning virkelig kan skille de to fra hverandre.
Dyskalkuli har ingenting med intelligens eller innsats å gjøre. Det er Understood, en ideell organisasjon for mennesker som lærer på andre måter, helt tydelig på. Mange barn med dyskalkuli er kjappe og nysgjerrige i andre fag. Nettopp den kontrasten forvirrer foreldre, særlig når skolen sier at resultatene er «innenfor normalområdet».
Hva med matteangst?
Matteangst er frykt for matematikk. Den kan få et flinkt barn til å fryse, gjette eller nekte å prøve, så utenfra kan den ligne mye på dyskalkuli. Et barn kan også ha begge deler, siden angst er en av tilstandene som ofte følger med dyskalkuli. Hvis barnet ditt blir veldig lei seg når det handler om tall, så si fra til læreren eller den som utreder, slik at de kan se hvor mye som er bekymring, og hvor mye som handler om selve tallene.
Dysleksi og ADHD
Dyskalkuli opptrer ofte sammen med dysleksi eller ADHD, skriver Understood. Mange foreldre opplever at støtten barnet får på skolen, handler om lesing og staving, mens matematikken blir glemt. Hvis barnet ditt allerede får hjelp for dysleksi eller ADHD, så spør om matematikk er en del av planen.
Hvordan stilles diagnosen dyskalkuli?
Det finnes ingen blodprøve eller skanning for dyskalkuli. En fagperson med riktig utdanning finner ut av det ved å teste matematikkferdigheter, tallforståelse og hukommelse, og ved å utelukke andre årsaker. Hvem som gjør dette, varierer fra land til land. I Storbritannia er det en spesialutdannet lærer, mens det andre steder kan være en psykolog eller en skoletjeneste, i Norge for eksempel PPT.
En fornuftig rekkefølge ser slik ut.
- Snakk med læreren først. Spør hva læreren ser i timene, og om skolen kan gi ekstra hjelp.
- Skriv notater i noen uker. Hvilke oppgaver er vanskelige? Hvor lang tid tar leksene? Hvordan har barnet ditt det med tall?
- Vær forsiktig med tester og kartlegginger på nettet. British Dyslexia Association påpeker at en kartlegging ikke kan stille diagnosen dyskalkuli. Den kan bare antyde at en full utredning er fornuftig.
- Be om en full utredning hvis det ikke blir bedre. Skolen eller fastlegen kan fortelle hvem som gjør dette der dere bor.
Det trengs ingen diagnose før hjelpen kan starte. I Storbritannia sier British Dyslexia Association at et barn ikke trenger en diagnose for å få støtte, og at skolene har plikt til å gjøre tilpasninger. Private utredninger kan være dyre, så det er rimelig å spørre skolen først hva en diagnose vil endre for barnet ditt.
Hva hjelper et barn med dyskalkuli?
Barn med dyskalkuli har mest nytte av undervisning som retter seg nøyaktig mot ferdighetene de synes er vanskelige, steg for steg, ofte én til én eller i en liten gruppe. Dyskalkuli kan ikke kureres, men riktig støtte hjelper, og den hjelper mest når den starter tidlig.
Cleveland Clinic beskriver støtten som individuelle læringsopplegg bygd rundt det barnet synes er vanskeligst. Understood sier det enkelt. Jo tidligere barn med dyskalkuli får hjelp, jo bedre.
På skolen foreslår British Dyslexia Association tilpasninger som disse.
- En tallinje eller en gangetabelloversikt på pulten
- Tellebrikker, klosser og andre konkreter å jobbe med
- Ekstra tid på matteoppgaver og prøver
- Kalkulator til noe av arbeidet
- Tid med en assistent, alene eller i en liten gruppe
Hjemme er det mest nyttige du kan gjøre, å ta bort presset. Hold matteøyeblikkene korte og rolige. Tell trappetrinn, del ut druer, dekk på til seks. Terninger, domino og kortspill gir mange sjanser til å spørre «hvor mange?» og «hva er mest?» uten at det føles som lekser. Ros måten barnet ditt fant ut av noe på, ikke hvor raskt det gikk, og sammenlign aldri med en bror, søster eller klassekamerat.
Spill hjelper av samme grunn. I Math Max er hvert angrep i en kamp en matteoppgave, så barnet løser regnestykker fordi det vil at fighteren skal vinne, ikke fordi et arbeidsark sier det. Spillet om å sammenligne tall øver på hvilket tall som er størst, og tallvennspillet på tallpar som blir en bestemt sum, som 3 og 7 som blir 10. Kampen under spør hva som kommer før 10, samme type spørsmål om tallrekkefølge som i tegnene ovenfor. Bruk det som avslappet lek ved siden av støtten fra skolen, ikke i stedet for den.
Kan tenåringer og voksne ha dyskalkuli?
Ja. Dyskalkuli varer livet ut, så en tenåring vokser ikke av seg det. Det viser seg som regel med penger, tid, budsjetter og når man skal anslå avstander. Tenåringer og voksne kan også utredes, så det er aldri for sent å finne ut av det. En tenåring som alltid har synes tall er vanskelige, har god grunn til å spørre.
Hos tenåringer bør du se etter en blanding av mattevansker og praktiske vansker. Typisk er å fryse i mattetimene, ofte komme for sent og miste oversikten over penger. Dette er verdt å ta opp med skolen, også når det går bra i andre fag.
Voksne med dyskalkuli støtter seg ofte på enkle hjelpemidler, som kalkulator, digital klokke og litt ekstra tid til talloppgaver på jobben. Folk som vil bygge opp matematikken sin igjen som voksne, sier ofte at det hjalp å gå helt tilbake til det grunnleggende og forstå hvorfor hver metode fungerer.
Hvis du nettopp har hørt ordet dyskalkuli for første gang, kan fremtiden virke skremmende. I foreldreforum svarer voksne med dyskalkuli ofte bekymrede foreldre på samme måte. De fant sine egne måter å komme rundt det på, og de har bygd liv og karrierer de trives med.
Riktig hjelp betyr mer enn merkelappen
Hvis flere tegn stemmer og de har vart i flere måneder, så snakk med læreren og spør om en utredning. Hvis bare ett eller to stemmer, så hold matten hjemme kort, rolig og leken, og se hvordan de neste månedene går.
Uansett hva svaret blir, er barnet ditt verken lat eller tregt. Tålmodig, praktisk hjelp med tall er bra for alle barn som synes de er vanskelige.
Tren disse videre